REINSDYRLAND

christinelystrup@gmail.comNorge på langs

Dette er et innlegg repostet fra tidligere blogg.
Innlegget er opprinnelig skrevet 21. juli 2011, med noen redigeringer i dag.

Reinsdyrland

Dag to syklet jeg videre fra Honningsvåg til Olderfjord, 99,50 km.

Jeg kom veldig kjapt til den beryktede Nordkapptunellen. Det fantes ingen vei utenom den og ikke gikk det busser jeg kunne haike med akkurat gjennom tunellen. Jeg stod lenge utenfor og mannet meg opp til å sykle gjennom. Nordkapptunellen er 6875 meter lang og den går ned til 212 meter under havet. Bakkene har en stigning på 9%… Jeg beit tenna sammen og syklet så fort jeg kunne. Det gikk fint, men det var litt ekkelt helt i bunnen av tunellen med de store bråkete viftene.

Vel gjennom tunellen var jeg kommet til Reinsdyrland.

De er virkelig over alt, og noen ganger synes jeg det er litt skummelt å sykle forbi reinsdyrflokkene. Veldig ofte står de i store flokker midt i veien, og jeg må bane meg vei gjennom flokken for å komme meg videre. Men dyrene er heldigvis like snille som de er fine. Tenk at jeg får komme så tett på de flotte dyrene.

Jeg fikk også selskap på deler av sykkeletappene dag 1-3 av to damer som feiret at de hadde gått av med pensjon. De skulle også sykle Norge på langs, og vi hadde valgt samme sykkelrute.

Jeg fikk fikset litt på sykkelen min i Alta, og nå går alt så vanvittig mye bedre. Det var ganske tøft over Sennalandet med en sykkel som ikke ville jobbe på lag, men nå føles det som om jeg suser av gårde. Jeg håper den varer heeelt til Lindesnes nå.

I går kom jeg meg helt til Langfjorden etter 15 mil på sykkelsetet. Auch. Men jeg ble så ivrig etter at jeg fikk sykkelen fikset, og det var så flott langs fjorden. Jeg hadde mange pauser og koste meg. Det var en god del regnbyger, så jeg ble GJENNOMVÅT!!! Det fristet ikke å sette opp telt, og ikke kunne henge noe til tørk., så banket jeg like godt på døra til noen utrolig hyggelige eldre mennesker som sa jeg kunne få overnatte på sofaen. Da fikk jeg en deilig dusj, røverhistorier fra en oppvekst i Finnmark og en god natts søvn. Tusen takk for gjestfriheten ?

I dag er Finmark et tilbakelagt kapittel. Nord- Troms ønsket meg velkommen med HØYE fjell og tre tunge fjelloverganger. Pust og pes. Jeg er helt gåen i dag, og vil unne meg overnatting innendørs. Nå sitter jeg på biblioteket i Storslett, og de kunne fortelle at neste «rimelige» overnatting er 5 km unna. Jeg skal klare å tråkke meg dit, så skal jeg sovne FORT og lade opp til en ny etappe i morgen.

Tusen takk for alle meldinger, mail og kommentarer på facebook og blogg.
Det er godt å ha noen som tenker på meg og som heier meg frem på veien ?

 

DAG 1 NORGE PÅ LANGS

christinelystrup@gmail.comNorge på langs

Dette er et innlegg repostet fra tidligere blogg.
Innlegget er opprinnelig skrevet 08. juli 2011, med noen redigeringer i dag.

Da var dag en av «prosjekt Norge på langs» unnagjort; med plenty av problemer. Jeg byttet fly tre ganger fra Bergen til Honningsvåg, og sykkelen min har fått seg en skikkelig smell på flyturen. Kjedet hopper og låser seg når jeg girer og det er skikkelig flotte skramlelyder. Jeg syklet rett til sportsbutikken i Honningsvåg, men de kunne dessverre ikke finne ut av feilen. Jeg bestemte meg for å starte på Norge på langs likevel, og med skranten sykkel tok jeg bussen opp til Nordkapp-platået for å starte turen fra Norges nordligste punkt.

Dette var første gang jeg har vært lengre nord enn Trondheim, og jeg var skikkelig glad for å endelig få lov til å besøke Nordkapp-platået. Magisk! Jeg snakket med flere ivrige syklister. Han ene jeg møtte hadde syklet helt fra Italia til Nordkapp, og skulle sykle via Russland og Finland tilbake til Italia. Han, og alle de andre gutta med sykkel fra ulike nasjoner mente de kunne fikse sykkelen min. Alle skrudde litt, og det endte opp med en enda mer ubrukelig sykkel! Mannfolk altså! Men eventyret mitt kunne jo ikke slutte før det startet, så jeg satte i vei med dag 1 av sykkelturen på over 2800 kilometre.

Det var MYE vind fra alle kanter, og jeg sleit skikkelig med å holde meg på veien da jeg syklet til Honningsvåg. På bussturen så veien fra Honningsvåg til Nordkapp flat ut; det var den IKKE. Det ble veldig mye opp og ned med en gir som ikke virket på de letteste hakkene. Sykkelen skranglet, jeg jobbet med å holde på veien, men reinsdyrene heiet fra veikanten.

Jeg skulle egentlig sove i telt, men etter mye strev og litt motgang kom meg frem til vandrehjemmet på Honningsvåg, til en god dusj og en varm seng.

Jeg gleder meg til veien videre og håper jeg finner noen som kan fikse sykkelen.